yih
Aight folkens...det er på tide og oppsumere musikkåret 2005! Blir kanskje liiitt vanskelig i og med at jeg ikke har noe av den musikken forran meg nå lissom, men skal prøve etter beste evne likevell.
First off...det er sjeldent et dårlig musikkår. Vi så tendensene i fjor med signing av rævva 70-tallswannaberockere og jeg fryktet at 05 skulle bli det året da heavy metal skulle få sitt andre gjennombrudd. Vi så tendensene tidlig. The Darkness herjet i fjor, men klarte heldigvis ikke å få de stygge trynene sine i like stor grad på lufta i år. 05 så også gjennforening av Møtley Crue, men heller ikke de har preget min The Voice infiserte hverdag. Jeg savner VH1 og Friday Rock show. Skulle forøvrig hatt MTV2 her til lands også.
Musikkåret 05 startet noe treigt i og med at jeg var bortreist i de 5 første ukene, men det tok seg opp med gode utgivelser spredt utover året. Min personlige genre Metacore/Kaoscore/Rockcore/Deathcore u call it what you want så gode tider over dammen. Økende popularitet og mer "airtime" første til at en bunch med band ble signet til større plateselskaper enn hva de hadde fortjent. Kvaliteten på mange av disse banda og den fullstendig fraværende orginaliteten irriterer meg. Den ene halvdelen av MusikkPolitiet har sett seg lei av kjedelig metall kombinert med boybandlignende synging. Dette ser ut til å bli en tendens som fortsetter inn i 06, med mange av de tidligere gode banda som presser inn disse "syngefintelementene". Aight. Melodier i badass sanger kan være fint det, det er ikke det, men når man kan spå neste element i en sang 15 sekunder før det kommer, ja da blir det kjedelig å høre på. Jeg nevner årets aller største skuffelse under denne posten. Hopesfall VAR et av de aller beste banda på scenen, men solgte dessverre integriteten sin til satan på den nye plata.
Men nok omtale til de som ikke fortjener den. 05 så også en rekke med gode utgivelser som pusher ting i riktig retning. (Why oh why skal vi høre på retro rock egentlig? Why oh why finnes det folk som bare hører på gæmmel musikk? Aight, man må kjenne til musikkhistorien for å kunne sette pris på det nye, men hvor kjedelig er det ikke å ha et favorittband som eksisterte på 60 70-tallet?? Ingen nye plater. Ingen konserter. Ingenting nytt. Keep pushing forward!!!)
(The Mars Volta/At The Drive-In)
Omar Rodrigez Lopez og Cederic Savala har hatt et travelt år ser det ut som. Først kom nok en plate fra The Mars Volta som må sies å være i klassen avant gard når det gjelder oppfinnsomhet. Ei sweetass plate som inneholder det man måtte trenge av låter gjennom en lang da. Men går det ann å bli for sære? Må innrømme at jeg savner At The Drive-In sin In/Casino/Out rock/harcore feeling.
Dessuten burde det være forbudt å putte 4 min med fjas FØR en låt starter. Sånt putter man på slutten av låten før istede!
Men som om denne platen ikke var nok så vi også en live utgivelse fra dette bandet. Ikke hørt, ikke kommentert.
DESSUTEN. Gutta kom også med en best-of plate for At the drive-in. En fiiiin samling med de beste og kjæreste låtene. Denne plata er egentlig en bauta innen rockehistorien og må sies å være et must i samlingen (om man ikke er i besittelse av de orginale platene da) Tror de har fått med seg de beste låtene selv om jeg personlig savner noen fra de helt tidligste utgivelsene til bandet. Det irriterer undertegnede noget at bandet er blitt et såkalt cred band.
Men nok om rock. Årets deffinitivt beste album for min del kom fra gutan i Between The Burried And Me. Etter et meget sterk andreplate i Silent Circus kom den vanskelige tredjeplaten. Men der de fleste tråkker i salaten, valser BTBAM rett over hele bordet, knuser serviset, river ned gardinene og starter fest i stua. Men salaten for stå fred (Eller strengt talt ikke, de er vel veganere noen av dem tenker jeg)
Alaska starter med 4 spor meget sterke spor av typen "vi-behersker-alle-genre-og-driter-i-hva -slags-genre-vi-spiller-bare-det-låter-bra" Jeg trodde ikke det var mulig, men de har klart å lage en veldig komplekt kaos/death/metal hardcoreplate som til tider egentlig er ganske så catchy. Ikke radiovennlig catchy, men riste-på-rompa-catchy. Plata fortsetter i samme heavy ånd utover, men de gir likevell lytteren noen pauser utover i form av noen melodiøse og chille .
Produksjonen er også med på å heve platen til det den fortjener. Et massivt lydbilde hvor alle instrumentene dominerer like mye gjør at Jørgen sitter fornøyd tilbake og lytter.
Uansett. Årets deffinitive album for min del og ingen svake spor! (noen av breaker sangene hopper man over da, men hvem trenger pauser på et slikt bra album?)
Et av årets mest etterlengtede album for min del var Cave In sin The Perfect Pitch Black. Etter at det var stille på Cave In froten i noen år grunnet mistet platekontrakt, kom gutta tilbake i stor stil i år. Her er sies det et endelig takk og farvell til drømmen om å bli rockstjerner og nyplata leverer mer enn nok til å forsvare tre års stillhet. En fin blanding av Untill Your Heart stops og Jupiter platene gjør at dette blir variert og spennende.
Andre godbiter som kom i 05 var Every Time I Die sin Gutter Phenomenon. Ferret gutta i en litt mer rocka drakt enn hva vi har sett tidligere på platene Last Night In Town og Hotdamn. Men om drakten er anderledes er ånden den samme. Kjapt, kompromissløs, sarkastisk og nesten dansbar (i allefall riste litt på golvet på hybelen) metalcore. Mer trøkk i produksjonen gjør også at musikken får den schwungen de tidligere platene ikke har hatt i like stor grad. Selv om denne platen går litt i den retningen av at de virker som de vil bli litt større en bare et lite hardcoreband, så skuffer ikke gutta forde. Mer rocka og mindre kaotisk enn før. Men for min del er det bare å eksperimentere med lydbilder og soundet. Bare ikke bli et standard rockband!
Ah...så mye i hodet så liten tid. Nå er jeg blitt svett på pungen av å ha pc'en så lenge i fanget. På tide å avslutte. Oppsummeringer hvor man kommer inn på ting man tidligere ikke har vært inne på skal vistnok være tabu. Jaja..here goes likevell:
Tatt i farta og må får all del ikke skrives (meisles er vel mer korrekt) i stein:
Årets mest hørte ambum (ikke årets album altså, dog noen er det også)
1. Between The Burried And Me - Alaska
2. Converge - Alt sammen!!!!
3. Everytime I Die - Gutter Phenomenon
4. Cave In - The Perfect Pitch Black
5. Norma Jean - Oh God The Aftermath
Signing out
First off...det er sjeldent et dårlig musikkår. Vi så tendensene i fjor med signing av rævva 70-tallswannaberockere og jeg fryktet at 05 skulle bli det året da heavy metal skulle få sitt andre gjennombrudd. Vi så tendensene tidlig. The Darkness herjet i fjor, men klarte heldigvis ikke å få de stygge trynene sine i like stor grad på lufta i år. 05 så også gjennforening av Møtley Crue, men heller ikke de har preget min The Voice infiserte hverdag. Jeg savner VH1 og Friday Rock show. Skulle forøvrig hatt MTV2 her til lands også.
Musikkåret 05 startet noe treigt i og med at jeg var bortreist i de 5 første ukene, men det tok seg opp med gode utgivelser spredt utover året. Min personlige genre Metacore/Kaoscore/Rockcore/Deathcore u call it what you want så gode tider over dammen. Økende popularitet og mer "airtime" første til at en bunch med band ble signet til større plateselskaper enn hva de hadde fortjent. Kvaliteten på mange av disse banda og den fullstendig fraværende orginaliteten irriterer meg. Den ene halvdelen av MusikkPolitiet har sett seg lei av kjedelig metall kombinert med boybandlignende synging. Dette ser ut til å bli en tendens som fortsetter inn i 06, med mange av de tidligere gode banda som presser inn disse "syngefintelementene". Aight. Melodier i badass sanger kan være fint det, det er ikke det, men når man kan spå neste element i en sang 15 sekunder før det kommer, ja da blir det kjedelig å høre på. Jeg nevner årets aller største skuffelse under denne posten. Hopesfall VAR et av de aller beste banda på scenen, men solgte dessverre integriteten sin til satan på den nye plata.
Men nok omtale til de som ikke fortjener den. 05 så også en rekke med gode utgivelser som pusher ting i riktig retning. (Why oh why skal vi høre på retro rock egentlig? Why oh why finnes det folk som bare hører på gæmmel musikk? Aight, man må kjenne til musikkhistorien for å kunne sette pris på det nye, men hvor kjedelig er det ikke å ha et favorittband som eksisterte på 60 70-tallet?? Ingen nye plater. Ingen konserter. Ingenting nytt. Keep pushing forward!!!)
(The Mars Volta/At The Drive-In)
Omar Rodrigez Lopez og Cederic Savala har hatt et travelt år ser det ut som. Først kom nok en plate fra The Mars Volta som må sies å være i klassen avant gard når det gjelder oppfinnsomhet. Ei sweetass plate som inneholder det man måtte trenge av låter gjennom en lang da. Men går det ann å bli for sære? Må innrømme at jeg savner At The Drive-In sin In/Casino/Out rock/harcore feeling.
Dessuten burde det være forbudt å putte 4 min med fjas FØR en låt starter. Sånt putter man på slutten av låten før istede!
Men som om denne platen ikke var nok så vi også en live utgivelse fra dette bandet. Ikke hørt, ikke kommentert.
DESSUTEN. Gutta kom også med en best-of plate for At the drive-in. En fiiiin samling med de beste og kjæreste låtene. Denne plata er egentlig en bauta innen rockehistorien og må sies å være et must i samlingen (om man ikke er i besittelse av de orginale platene da) Tror de har fått med seg de beste låtene selv om jeg personlig savner noen fra de helt tidligste utgivelsene til bandet. Det irriterer undertegnede noget at bandet er blitt et såkalt cred band.
Men nok om rock. Årets deffinitivt beste album for min del kom fra gutan i Between The Burried And Me. Etter et meget sterk andreplate i Silent Circus kom den vanskelige tredjeplaten. Men der de fleste tråkker i salaten, valser BTBAM rett over hele bordet, knuser serviset, river ned gardinene og starter fest i stua. Men salaten for stå fred (Eller strengt talt ikke, de er vel veganere noen av dem tenker jeg)
Alaska starter med 4 spor meget sterke spor av typen "vi-behersker-alle-genre-og-driter-i-hva -slags-genre-vi-spiller-bare-det-låter-bra" Jeg trodde ikke det var mulig, men de har klart å lage en veldig komplekt kaos/death/metal hardcoreplate som til tider egentlig er ganske så catchy. Ikke radiovennlig catchy, men riste-på-rompa-catchy. Plata fortsetter i samme heavy ånd utover, men de gir likevell lytteren noen pauser utover i form av noen melodiøse og chille .
Produksjonen er også med på å heve platen til det den fortjener. Et massivt lydbilde hvor alle instrumentene dominerer like mye gjør at Jørgen sitter fornøyd tilbake og lytter.
Uansett. Årets deffinitive album for min del og ingen svake spor! (noen av breaker sangene hopper man over da, men hvem trenger pauser på et slikt bra album?)
Et av årets mest etterlengtede album for min del var Cave In sin The Perfect Pitch Black. Etter at det var stille på Cave In froten i noen år grunnet mistet platekontrakt, kom gutta tilbake i stor stil i år. Her er sies det et endelig takk og farvell til drømmen om å bli rockstjerner og nyplata leverer mer enn nok til å forsvare tre års stillhet. En fin blanding av Untill Your Heart stops og Jupiter platene gjør at dette blir variert og spennende.
Andre godbiter som kom i 05 var Every Time I Die sin Gutter Phenomenon. Ferret gutta i en litt mer rocka drakt enn hva vi har sett tidligere på platene Last Night In Town og Hotdamn. Men om drakten er anderledes er ånden den samme. Kjapt, kompromissløs, sarkastisk og nesten dansbar (i allefall riste litt på golvet på hybelen) metalcore. Mer trøkk i produksjonen gjør også at musikken får den schwungen de tidligere platene ikke har hatt i like stor grad. Selv om denne platen går litt i den retningen av at de virker som de vil bli litt større en bare et lite hardcoreband, så skuffer ikke gutta forde. Mer rocka og mindre kaotisk enn før. Men for min del er det bare å eksperimentere med lydbilder og soundet. Bare ikke bli et standard rockband!
Ah...så mye i hodet så liten tid. Nå er jeg blitt svett på pungen av å ha pc'en så lenge i fanget. På tide å avslutte. Oppsummeringer hvor man kommer inn på ting man tidligere ikke har vært inne på skal vistnok være tabu. Jaja..here goes likevell:
Tatt i farta og må får all del ikke skrives (meisles er vel mer korrekt) i stein:
Årets mest hørte ambum (ikke årets album altså, dog noen er det også)
1. Between The Burried And Me - Alaska
2. Converge - Alt sammen!!!!
3. Everytime I Die - Gutter Phenomenon
4. Cave In - The Perfect Pitch Black
5. Norma Jean - Oh God The Aftermath
Signing out
posted by Jørgen at 2:45 AM
2 Comments:
Merket trangen til en ny grand prix-runde vokste for hvert avsnitt eg leste! Well thought, og ganske well written! Hell Is For Heroes - Transmit Disrupt er forresten ikke til å komme utenom dette året!
i know...det blir når jeg får kommet meg i orden i Downtown. Må fikse sofa og bord. I am on it.
Post a Comment
<< Home